Må velge trelagsglass for å få ENOVA-støtte

Det finnes to alternativer for å få støtte til vindusoppgradering - en dyr og en som er billig og samtidig miljøvennlig.

Høsten 2025 innførte Enova støtteordning for oppgradering av vinduer i privatboliger. Nesten 5.000 har allerede søkt i følge Enova skriver NRK. I tillegg har Enova en egen støtteordning for oppgradering av vinduer i borettslag og sameier. Denne ordningen kom endelig på plass i februar 2026.

Ordningen er gitt for å stimulere til energieffektivisering av bygg. I Norge kan slik energieffektivisering etablere over 10 tWh mer tilgjengelig kraft, i tillegg vil energieffektivisering redusere behovet for utbygging av nett med de naturinngrep og kostnader dette medfører.

Kreves 3-lagsglass for Enova-støtte

For å få slik støtte for stiller Enova krav til isolasjonsverdi på vinduet som er bedre enn 0,9.

For å få støtte til oppgradering av vinduer fra Enova kreves i praksis trelagsglass. Total tykkelse på disse er nesten 5 cm. Foto: Z-Clix AS.

Grunnen til at det stilles slike krav, er at når en først oppgraderer vinduer så er det både samfunnsøkonomisk og for den enkelte boligeier lønnsomt at en velger de best isolerende vinduene. Et trelagsglass isolerer betydelig bedre enn et tolagsglass. Selve glasset isolerer ofte dobbelt så godt.

I gamle bygg forsvinner opp mot halvparten av varmen i bygget gjennom vinduene. Samtidig står vanligvis ca. 70 prosent av energiforbruket nettopp i oppvarming. Derfor er det viktig å forbedre energieffektiviteten i vinduene.

I praksis betyr valg av trelagsglass at det indre glasset i boligen vil holde samme temperatur som det veggene innvendig gjør, om de har ca. 10 cm isolasjon. Dette selv om det er 20 minusgrader ute. Derved spares naturligvis betydelig med energi for oppvarming av boligen, og en slipper dårlig komfort med kaldras fra vinduene. Med trelagsglass er det derfor helt unødvendig å ha montert ovn under vinduene.

Den dyre løsningen – komplett vindusbytte
Det første alternativet for å få støtte innebærer at må settes inn komplett nytt vindu med trelagslass. I tillegg må det vanligvis byttes ut foringer og gerikter på innsiden og gjøres noen tilpasninger på utsiden.

Det koster vanligvis mellom 10.000,- og 20.000,- kroner å bytte ut et standard åpningsvindu i et bolighus, dersom du må leie inn håndverker til å gjøre jobben. Den vesentlige delen av kostnaden er ofte ikke selve vinduet, men alt tillegget som kommer med det.

Dette tillegget er ofte blant annet nye foringer, gerikter og kostnader med håndverkers arbeid. Kanskje må det bygges stillas eller benyttes kranbil og det fordyrer ofte arbeidet. Et standard vindu veier ca. 50 kg, og det må være minst to håndverkere for å løfte det inn. Store vinduer veier ofte over 100 kg og det må være enda flere, eventuelt benyttes kran.

For borettslag og sameier er enhetsprisen lavere, fordi da vil det dreie seg om større volum hvilket vanligvis gir betydelig lavere enhetspriser.

Dersom du velger å gjøre jobben selv, kan det derimot koste under halvparten av det nevnte beløpet. For å få Enova støtte, må du dokumentere kostnader fra ekstern håndverker med sentralgodkjenning.

I mange tilfeller er det nødvendig med komplett vindusbytte, eller bytte av balkongdør/skyvedør med glass. For eksempel der en ønsker å endre størrelse eller plassering for vinduet/døra, eller for å få annen type åpningsfunksjon for eksempel at en ønsker utadslående vindu/dør i stedet for innadslående som en har fra før.

Det er sjelden at råteskade nødvendiggjør komplett vindusbytte. Råteskade er ikke det samme som misfarging eller flassing av lakk på karm/ramme. Råteskade betyr at en smørkniv enkelt kan stikkes godt inn i treverket.

Råteskade på treverk som går noen centimeter innover kan enkelt utbedres ved innfelling av nytt treverk.

Den billige og miljøvennlige løsningen
Det andre alternativet er å bare bytte ut selve glasset med den såkalte z-clix løsningen. Dette kan gjøres både på vinduer som kan åpnes og som står «faste» samt på balkongdører og skyvedører. På bildet ser du et vindu fra 1970-tallet før og etter oppgradering. Det oppgraderte vinduet er på de to nederste bildene. Som det fremgår er det satt inn tykt trelagsglass (48 mm) og påmontert vedlikeholdsfri aluminiumskledning på karm og ramme. Ved oppgraderingen oppfyltler vinduet TEK17-kravet om 0,8 for passivhusstandard.

Teknisk Ukeblad skrev en artikkel om løsningen i februar 2026, og laget da en kort videosnutt av hvordan oppgraderingen gjøres. Den kan du se her. Selve artikkelen som Teknisk Ukeblad skrev finner du her.

Dette er en løsning utviklet og produsert av oss i resirkulert aluminium i samarbeid med Hydro Extrusions på Magnor, og som blant annet Husbanken anbefaler på sine nettsider. Løsningen er billig og koster under halvparten av det et komplett vindusbytte vanligvis gjør. Oslo kommunes eiendomsselskap for formålsbygg, Oslobygg KF, har allerede tatt den i bruk. Oslobygg KF er svært fornøyd og har skrevet om dette på egne nettsider.

Løsningen er også miljøvennlig da eksisterende karmer/rammer m.m. ombrukes i vegg. Dette reduserer klimaavtrykket for tiltaket med 90 prosent. Dette er viktig for Norge, da vi ligger i verdenstoppen på bruk- og kast av også vinduer. Det kastes i Norge årlig opp mot700.000 vinduer, hvor alt av treverk forbrennes og nytt treverk må tas ut av skogen med det klimaavtrykk nyproduksjon og transport gir.

Z-Clix løsningen kan også kombineres med påmontering av vedlikeholdsfri aluminiumskedning på utsiden av vinduskarmen/rammen slik at vinduet ser identisk ut med et komplett nytt vindu.

Både Enova og Oslo kommunes støtteordning for vinduer har godkjent z-clix ordningen for støtte til vindusoppgradering. Det samme har Husbanken gjort i forhold til oppgradering av kommunale omsorgsboliger. 

Z-Clix løsningen er testet for tetthet for vind- og vann ved Sintef og oppfyller gjeldende krav som stilles for nyproduksjon av vinduer.

Ved oppgradering med Z-Clix så muliggjør dette enkelt glassbytte senere, dersom for eksempel glasset blir knust. Dette fordi innfestningslisten enkelt kan åpnes igjen. Det benyttes sikkerhetslim ved montering tilsvarende det som blir gjort ved nyproduksjon av vinduer samt byttet alt av pakninger. I tillegg kan kunden velge kontroll og evt. etterisolering mellom karm og vegg, samt montering av vindsperre. Kunden kan også velge lakkering på innsiden om det er misfarging/sprukket eller skader her, og det kan påmonteres nye håndtak – alt slik at vinduet også fra innsiden kan bli seende helt nytt ut.

Det er forbundet med store arbeider og inngrep i bygget å foreta komplett vindusbytte. Både fra utsiden og fra innsiden. Det gjør at rom hvor det skiftes vindu, ikke kan benyttes mens arbeidene pågår. Her skiller Z-Clix seg ut, ved at bygget og rommene kan benyttes som normalt selv om arbeidene pågår. Dette pekte Oslobygg KF særlig på da de valgte Z-Clix løsningen som en pilot for et sykehjem sommeren 2025.

Teknisk Ukeblad laget en reportasje om løsningen  i februar 2026. Her intervjuet de flere som hadde valgt løsningen hvor vi stod som entreprenør og leverandør, blant annet Oslobygg KF og et sameie. Det fremgår av artikkelen at disse var svært fornøyd. 

Den usynlige isolasjonen
Det er argongassen mellom glasslagene som isolerer på et vindu. Desto tykkere dette gasslaget er, desto bedre isolerer det. Gasslaget (avstanden mellom glasslagene) kan imidlertid ikke være tykkere enn 18 mm, for da begynner gassen å rotere så mye at isolasjonseffekten går ned.

Det er dette som er grunnen til at det må et ekstra glasslag til, for å få bedre isolasjon i vinduene enn det 18 mm med argongass gir. Derved sier vi at trelagsglass isolerer bedre enn tolagsglass.

Det er således ikke selve glasset som isolerer i et vindu, men den usynlige gassen mellom glasslagene.

Tre er tre

Selve rammen/karmen rundt vinduet er alltid kuldebro dersom du har gode glass. Denne rammen/karmen er vanligvis i tre, og det har dårligere isolasjonsverdi enn et godt isolerende glass fylt med argon.

Et nytt vindu har treramme som isolerer omtrent tilsvarende det rammen/karmen i det gamle vinduet gjør. Tre er tre, enten det er nytt eller gammelt. Variablen som kan endre isoleringsevnen på vinduet er således glasset som står i det, og ikke omrammingen.

Det ble tidligere benyttet større andel av kjerneved i vinduer. Dette betyr at eldre vinduer vanligvis har langt bedre kvalitet i treverket, enn det nye trevinduer har.

Eldre vinduskarmer/rammer har vanligvis bedre kvalitet enn det som er tilfellet ved nyproduserte vinduer. Som en ser på dette bildet, er det sentvoksende tre som er benyttet (åringene står tett).